Da Vegard Høidalen tok føringen

Vi har sett det flere ganger. Et lags førende spiller er ikke med, men en annen hever seg og overtar styringen. Det skjedde under Ekeberg Cup i 1993. Skiens Jan Kvalheim ble skadet før turneringa startet. Da løftet Vegard Høidalen seg mot taket og førte laget sitt til seier i hele turneringa! Skien vant foran SK Riga fra Latvia og Lamaring fra Litauen. På de neste plassene fulgte italienske Genova, Zapadnyi Bug fra Hviterussland og Caledonia, Skottland. Sistnevnte besto av spillere fra det skotske landslaget. Først på sjuendeplass fulgte neste norske lag, Nyborg.
I kvinneklassen vant tsjekkiske Univ. Olomouc, foran Duveholm fra Sverige, med Koll på tredjeplass. De utenlandske spillerne vi snakket med ga turneringen karakteristikken “the Friendly Tournament”.
Det er egentlig litt trist at Ekeberg Cup ble borte…
Atter en gang et bilde uten ball, jeg håper Svein Rørvik tilgir meg for det. Det er Vegard som svever høyest på bildet. I bakgrunnen Arve Rollag.

Biggles på Grünerløkka

Husk nå “korrekt” uttale. Bigg-less. Vi leste Biggles før vi hadde lært engelsk. Derfor ble det Bigg-less, Algy og Ginger. Med norsk uttale.
Vi leste mye. TV fantes jo ikke. Derfor ble det mye uteaktivitet og innendørs bøker og radio. Bigglesbøkene var blant mine favoritter. Forfatter W. E. Johns. Igjen må vi ha med i denne betraktningen at vi hadde hørt om Spitfire og britiske flygere under krigen. Og etter hvert  kinofilmer med Dirk Bogarde som flyger.
Vi unge i gaten byttelånte bøker hele tiden. Andre favoritter var Frøken Detektiv, Nancy Drew,  og Tarzan av Edgar Rice Burroughs. Det var en egen aura rundt bøkene med Tarzan. De var illustrert også. Da bøkene om Hardyguttene kom, var jeg nærmest forbi det stadiet, og ble ikke fan. Jeg forsøkte også James Fenimore Coopers Hjortedreper, sikkert en god bok, men heller ikke denne tente meg. Andre forfattere dukket opp i vår bevissthet, det kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Biggles, Algy and Ginger. Three of my book heroes from my early youth. We pronounced the main figure Big-less, since we had not yet had English in school. The war was still close, and pilot heroes were popular. Later on movies with Dirk Bogarde made the war somewhat “romantic”. Not like todays realistic scenes in war movies.

Hvor i Oslo 127

Jeg må tydeligvis gjøre det vanskeligere. Gater blir ofte for lett. Kanskje bygningsdetaljer er mer utfordrende? Hva med den her, for eksempel? Hvor finner vi denne og en rekke andre på samme bygning?
Jeg skal hjelpe til litt. Bygningen ligger på et hjørne. Trikken går i den ene gaten og biltrafikken er ganske stor i den kryssende gaten. Bygningen ligger i sentrum og innholder ikke det den engang gjorde.
Mer hjelp. Den ene av de to gatene er Kristian Augustsgate.

Annerledes bilde

Ikke alle situasjoner på volleyballbanen kan løses etter boka. I alle fall ikke med mottak-opplegg-smash. Men gode spillere finner løsninger i de litt spesielle  situasjonene også. Som her, i en kamp mellom Koll og Sandnes i november 1993. Den sesongen endte med tap i finalen mot Harstad for Koll, mens Sandnes ble slått ut i semifinalen av nettopp Koll. I serien gikk Koll til topps, med Sandnes på andreplass.
Så vil vi selvsagt ha navn.

Hvor i Oslo 126

Jeg hadde ikke regnet med at den forrige oppgaven (Frydens gate) skulle være så vanskelig. Derfor byr jeg på en enklere en i dag.

På spor etter fortiden III

På hjørnet av Grünersgate og Thorvald Meyersgate, diagonalt over krysset for gården der dr. Mjørud holdt hus, fant vi tidligere en av Grünerløkkas virkelig viktige forretninger, H.P. Kjærvik. Eller bare Kjærvik. “Jeg skal bare en tur til Kjærvik” har nok mange av fruene på Grünerløkka sagt til sine barn idet de stredet ut av leiligheten. For hos Kjærvik fikk du mesteparten av det du trengte til heimen, sengeutstyr og hjemmetekstiler.
Forretningen ble etablert allerede i 1930 av Hans Petter og Hedvig Kjærvik. Og den startet nettopp i et av byens viktigste forretningsstrøk på den tiden, Grünerløkka. Og hjørnet ved Olav Ryes plass var midt i smørøyet. Kjærvik gikk i arv og utvidet etter hvert virksomheten. I dag er hjørnebutikken på Grünerløkka borte, men det finnes ennå tre butikker som bærer navnet videre, og eierne har også en forretning med navnet Match.
Kjærvik flyttet ut av lokalene i 1996, og solgte gårdene til Jens Evensen Eiendom i 1999.

Where mothers shopped. Kjærvik, diagonally across the streets from my doctor Mjørud, we would find one of the important businesses in Grünerløkka. They stocked everything you needed of household textiles, curtains, towels, tablecloth, bedclothes and so on. Shopping for the homes, except for furniture, would be the task of the woman in family.

England vant i Oslo

Da det ennå ikke har kommet opp nyhet om landskampen mot England i Kringsjåhallen torsdag kveld denne uka, blir jeg først ute med et bilde fra kampen. Norges unge lag gjorde en god innsats mot et britisk lag som forbereder seg til spill i Europa denne sesongen, men som har som egentlig mål å spille i de olympiske lekene på hjemmebane i 2012.
Det ble en relativt jevn kamp som endte 1-3. (Jeg har ennå ikke funnet settresultatene, da jeg regnet med at denne nyheten ville være på forbundets sider allerede torsdag kveld). Det engelske lagets nederlandske trener, Harry Brokking, sa etter kampen at laget hans var litt rustent, de hadde ikke fått spilt så mye sammen. Spillerne hans holder normalt til i en mange europeiske klubber, hør bare her: Zwolle, Ned, Langhenkel Doetinchem, Ned, Argex Duvel Puurs, Bel, Liiga Riento, Fin, Avignon, Fra, Falkenberg, Sve, Slepsk Suwalki, Pol, Tenerife Sur, Spa, Prefaxis Menen, Bel i tillegg til Sheffield, England. God trening i klubbene, sikkert, men ikke lett å samspille, kanskje. Opprinnelig er to av spillerne fra Skottland, resten engelske.
Den “nye” Norge viser at det gror godt med talenter her hjemme og starten på det hele var lovende.
På bildet ser vi en norsk tremannsblokk, fra venstre Ørjan Silander, Kristian Bjelland og Kåre Morken.

“Bare” sølv i 1988

“Bare”, fordi vi hadde så store forhåpninger foran det nordiske damemesterskapet i Ramnes i Vestfold i 1988. Under Spring Cup i Hellas hadde vi nemlig slått både Sverige og Finland. Men, som vi skrev i Volleyballnytt er de siste stegene opp mot toppen lange. Vi kan godt slå dem alle i enkeltkamper, men å etablere seg foran dem er vanskelig. Det begynte bra i Ramnes, i det første settet mot Island vant Norge 15-0! Og i det første settet mot Danmark ble det 15-1! Men så var det disse gode finnene igjen. Der måtte vi se oss slått, og Finland vant 3-1. Dermed ble det nok en andreplass, egentlig veldig bra, men vi hadde jo innerst inne håpet på edlere metall enn sølv denne gangen.
På bildet ser vi Randi Holden Hoff i en situasjon som lyser av topp innsatsvilje. På benken assisterende trener Rune Strand og trener Ivar Bakken.

På spor etter fortiden II

Her er enda et skilt som er borte. Da snakker jeg ikke om forretningen i første etasje, men skiltet høyere opp på veggen, DOKTOR MJØRUD. Dette er hjørnet av Thorvald Meyersgate og Grünersgate. Dr. Anton Mjørud var vår huslege. Jeg husker nok best at han kom på hjembesøk. Jeg minnes ennå den spente følelsen i magen når mor eller far hadde ringt etter han. Jeg lurer forresten på hvor mor eventuelt ringte fra, vi hadde jo ikke telefon og ikke var det noen telefonautomat i nærheten. Mobiltelefon? Haha, det eksisterte ikke, vi kunne ikke engang tenke tanken at vi en gang i fremtiden skulle ha en egen telefon i lomma!
Men i alle fall, doktor Mjørud dukket alltid opp, ofte tidlig på kvelden, han måtte jo første ta seg av pasientene på kontoret. Og det var altså i andre etasje på hjørnet ved Olav Ryes plass. Om han hadde skrevet dagbok over alle sine hjemmebesøk i de mange små og trange leilighetene  ville det vært spennende lesestoff. Mjørud var en flott kar med masse grått hår og en behagelig stemme. Jeg vet at moren min syntes han var en flott mann.
Selv etter at Anton Mjørud var borte, sto det Mjørud der. Da var det sønnen, som jeg tror het Jan til fornavn som hadde overtatt kontorene. Men da hadde vi flyttet fra Grünerløkka.

Another signboard gone. I am talking about the upper sign, Mjørud. That was my family’s medical doctor. I remember that he would often visit me at home when I was sick, and the feeling I had when waiting for the doorbell to ring. Around dinner time, because he had to see all his patients at his office first. I guess he saw a lot of things when he visited all the small living quarters of the working class in Grünerløkka.

Landskamp mot Sverige i 1985

Denne landskampen gikk i Lørenskoghallen 8. april og Sverige slo oss 3-2. Jeg har valgt et litt uvanlig motiv denne gang, men en situasjon som ikke er uvanlig på banen. Jeg husker under Eurowest Cup i Finland i 1969 (senere kalt Spring Cup) hvor overrasket jeg ble over bildene i finske aviser. De var helt annerledes enn de jeg slev forsøkte å ta og de viste ikke bare smash-blokk. Jeg vil dere skal fortelle hvilke norske spillere vi ser i dette bildet.

Oslo Today – May 17th

The Norwegian National Day today. Thousands of dressed up people in town, and nice weather, so far (three o’clock). Unfortunately, I believe the rest of the country is not that lucky. The weather forecast said rain all over the place, except the area around and south-west of Oslo. I strolled down to the park I often show you images from, the park around our kings castle. I sat down on a bench and just watched people in hundreds (thousands?) passing by. Many people, adults and children,  in their national costumes looking great. A day with wonderful traditions.

Fanen til Grünerløkka skole

Siden det er 17. mai i dag fant jeg fram dette bildet fra Karl Johansgate tatt på nasjonaldagen for noen år siden. Og det er Grünerløkka skole som kommer marsjerende.
Jeg husker at da jeg gikk i barneskolen, så hadde vi et rop vi brukte når vi gikk i 17. maitoget, eller når vi øvelsesgikk rundt i gatene på Grünerløkka før den store dagen. Det lød slik: “Heia B, heia A, heia hele Grønnløkka”.  Hva gjør man ikke for å få det til å rime!
Ha en god dag, alle lesere!

Our National Day. As some of you know, May 17th is the national day of Norway, and celebrated everywhere in the country with school marching with their bands and banners. Here is an image I took some years ago in the main street of Oslo, marching in the direction of the Kings Castle, where the royal family would be on the balcony throughout the several hours parade, waving to the children. This is my old school and their banner.

På spor etter fortiden

Heldigvis rakk jeg å ta endel bilder på Grünerløkka før utviklingen fjernet alt. Derfor kommer jeg nå med noen bilder som i hvert fall viser skilt etter hva som en gang var. Jeg begynner med skiltet til Snorre AS papir og bokhandel, i Thorvald Meyersgate 34, på hjørnet av Thorvald Meyersgate og Helgesensgate. Dette var vår bokhandel. Den ble nedlagt en gang på femtitallet, og da måtte vi til en bokhandel på Olav Ryes plass, i Markveien. Det skulle vært artig om noen hadde flere opplysninger om “Snorre”, men her i alle fall skiltet på den fine fasaden.

Old signboards. Even if I regret nor having taken all the images I should have when I was young, I am glad I managed to get some of things gone now. Our paper- and bookstore was called Snorre, and was situated on the corner of Thorvald Meyersgate and Helgesensgate. I got the signboards on this nice building, today they are also gone. The store disappeared in the fifties.

Opplegger og andredommer

Jeg syntes dette bildet var litt artig, med fingerslagsstudie og andredommerkonsentrasjon. Puh. Det er nok Susan Berentsen som legger og montro om det ikke er Ragnar Scheide som er andredommer. Det står på negativarket mitt at kampen er mellom NIHI og Sortland. Det er i grunnen litt rart, for Sortland var ikke i toppserien, der NIHI forøvrig endte på fjerdeplass, og NIHI var i alle fall ikke med i sluttspillet i cupen. Bildet er fra 1980.

CISV-treff i Sverige

Ja, det er grunnen til at det har vært litt stille her et par dager. Hinrich og Barbro fra Gøteborg hadde nemlig invitert norske,  svenske og en finsk CISV-venn til dressin-tur i Dalsland! Og flere av oss benyttet anledningen til et hyggelig treff. Dessverre ble Hinrich selv syk, så han og Barbro måtte bli hjemme (Hinrich måtte tilogmed på sykehus). Så måtte Ketil melde avbud, han måtte til den engelske cupfinalen sammen med Benjamin. Manchester City er nemlig favorittlaget deres. Nå vet vi at de fikk se sitt lag vinne for første gang på over tretti år.
Maggan tok over arrangementet, som ble meget vellykket, til tross for kaldt vær. Undertegnede brukte MGen som varebil og brakte lunsjen til vendepunktet for turen, Kråkviken. På veien “stanset” jeg følget og tok bildet til venstre. Vi bodde i Bengtsfors, de fleste på vandrarhemmet Gammelgården.
På bildet ser vi fra venstre Eva-Christina, Arne, John, Torill, Margareta, Kurt, Gustav, Mette, Brit og Lasse.

CISVers on velocipede cars. Swedish and Norwegian CISV-friends (the Krekke gang) met in Bengtsfors in Sweden this weekend, to try out the velocipede cars and spend a weekend together. In spite of somewhat cold weather we had a nice time.