\

Smell of peat in Oslo

It is Easter time. I am sitting at home in Oslo, working on a book. It is light rain outside. So what do I do to cheer me up? I lit a piece of peat in my Scottish house in the window sill, and a wonderful smell is soon surrounding me.
And reminding me of all my visits to the Scottish islands!peat smoke

Advertisements

Min store tabbe – My biggest slip up

Jeg har alltid vært interessert i å ta bilder. Nå er jeg jo blitt en gammel mann, og når jeg ser tilbake, er det særlig et område jeg tabbet meg ut på.
Jeg kjøpte mitt første kamera da jeg var 11 år. Et Baby Brownie, som fremdeles står i en hylle hos meg. Jeg tok brukbare bilder med det, faktisk. Så fulgte jeg opp med en toøyet speilrefleks, Flexaret.
Men dessverre var jeg for ung til å forstå at ting er forgjengelige, at det du omga deg med til daglig, en dag kanskje ikke var der. Jeg tok med andre ord ikke de bildene jeg burde tatt den gang på femti- og sekstitallet. Men noen tok jeg, her er ett.
Dette er tatt fra mitt stuevindu i tredje etasje i Karlstadgata 14 på Grünerløkka.Nærmest ligger det vi kalte Freiatomta, ei inngjerdet løkka som Freia Sjokoladefabrikk  brukte til å lagre fat med innhold til produksjonen og materialer av ymse slag. I dag er denne lagerplassen borte, og utsikten fra vinduene er rett inn i en moderne boligblokk. Vi kan altså ikke lenger se Freiaparken med sitt flott parkanlegg og all den andre bebyggelsen.
Den store trebygningen bakerst til høyre er selvsagt borte for lenge siden. Den lå i Verksgata, der trikken til Rodeløkka gikk rett forbi. Plankegjerdet til venstre omgir Dælenenga idrettsplass, som heldigvis fremdeles eksisterer.
Dette fotografiet er i dag unikt!
Men hva tok jeg ikke bilder av? Hestene som fraktet øl og melk til lokalbutikkene var en del av dagliglivet, for å nevne noe. Vi så dem så ofte at vi ikke la merke til dem. Den lille butikken i Seilduksgata ved hjørnet av Københavnsgate, som vi passerte hver dag på vei til og fra Grünerløkka skole, har jeg ikke bilde av. Det må ha vært en byens aller minste forretninger. Jeg har lett i arkivet til Oslo by, men aldri funnet et bilde. Skal jeg nevnte alt jeg mangler bilder av, blir det en bok. Det er faktisk litt vondt å leve med.
Men det er en moral her. Fortell dine barn når de begynner å fotografere at de må ta mange bilder, bilder av det som er deres hverdag, skolen og skoleveien, trikken, trafikken i byen og gamle hus. Det er også så mye lettere og billigere enn det var før, etter at digitaltiden overfalt oss.

In English I just want you to tell your children to take pictures of everything that surrounds their life today. In a few years much of it may be gone! I did not know when I got my first camera as an eleven year old boy in Oslo.freiatomta

 

The Old Banister

I visited the building I grew up in yesterday. I was very happy to find that they had not modernised the old banister and the iron ornaments that hold them. There are a lot of scars in the wooden part, but it still feels nice to touch. This was there when I was born, just as WW2 started. I even think it has been there since the built the house, around 1890. I only hope they keep in this original state! In my mind this is now a piece of art.

banister

Og gjeng på hjørnet

Gr009Mitt lille kamera til under to dollar gjorde nytten sin, selv om dette bildet dessverre har blitt uskarpt. Dette er tatt på hjørnet av Karlstadgata og Tegleverksgata, en dag jeg tydeligvis hadde klart å samle mange fra dette reviret. Tilogmed min lillebror, Ketil, er med. Det er han med skinnlue forrest. Nå skal jeg se om andre tar seg tid til å fortelle hvem resten er.

Det var her det startet…

gymsalenIkke så veldig spennende fotografi, kanskje, men i alle fall er det slik gymnastikksalen på Grünerløkka skole ser ut i våre dager. Det var altså her undertegnede startet sin volleyballkarriere. I 1952 må det ha vært.
Mens volleyballtreningen i Oslo i begynnelsen fant sted i kjelleren på Folketeaterbygningen på Youngstorget, ble den på femtitallet flyttet til min skole skole, nemlig Grünerløkka. AIL Varg hadde sine treninger der, felles for kvinner og menn. Varg var ellers en anerkjent svømmeklubb. En av guttene i min klasse, Storm Jensen, ble bedt av de voksne medlemmene i klubben om å ta med seg elleve andre gutter fra klassen for å starte opp med volleyball. Klubben trengte rekrutter. Her holdt vi på en stund, mens stadig fler falt fra, og den aller siste som ga seg var altså jeg, som skulle holde på med denne idretten i over femti år.
Jeg mener å huske at det hang bommer fra taket ganske langt ned, noe som ikke gjorde forholdene for volleyball optimale. På bildet kan vi imidlertid se at volleyball fremdeles er en aktivitet i dette litt trange rommet (det er ingen baklinje på banen, det er det ikke plass til).

Where it started. This is where I started to play volleyball! One of my classmates, Storm Jensen, was member of the swimming club, Varg. This club also had volleyball in their program, and when they needed some new recruits, Storm was asked to bring eleven of his classmates to form a junior team. A few stayed with the club for some years, but then I was the only one to reach senior level. And I stayed with the sport for more than 50 years, playing, coaching, refereeing and finally employed by the federation for 33 years.

“Nybygget” er blitt gammelt

nybygget2– for nå er det kommet opp et nytt bygg ved siden av og gjort det gammelt. I hele min oppvekst ble Københavnsgata 4 omtalt som Nybygget, fordi  – ja, fordi det var nyere enn alle andre bygg i området. Det hadde en glatt fasade og alle leilighetene hadde vannklosett. Nå er plankegjerdet ovenfor borte, og på denne industritomta er det kommet opp en litt rar skapning, som etter min mening hadde tatt seg bedre ut om det hadde fulgt fasaden til nybygget. Da jeg sto og fotograferte det nye bolighuset kom det en ung dame forbi. Hun ristet på hodet og fnyste helt jævli‘ som sin kommentar til den grå bygningen.
På bildet ser vi at huset ikke er helt ferdig, selv om mange allerede  forlengst er flyttet inn. Vi ser nedover Københavnsgata, helt til høyre strekker Seilduksgata seg vestover.
Se bilde fra vår leilighet i Karlstadgata en gang på femtitallet, der det bare var et plankegjerde der den nye bygningen nå har reist seg.

Og Sørensen Radio er historie

sørensen radio 1 sørensen radioNoen har gjort en jobb i Københavnsgata 3. Først lokalene til Mons Omvik, tinnsmeden, så melkebutikken på hjørnet, og til slutt butikken og verkstedet til Sørensen Radio. Hos sistnevnte hadde jeg tilogmed sommerjobb med å vikle transformatorer (!). Småbedriftene blir borte, leiligheter overtar. Her er et før og nå bilde av Sørensen Radio…

%d bloggers like this: