\

Hvor ble det av all snøen?

Where did all the snow go?

Dette spurte jeg meg selv om i dag tidlig da jeg så ut av vinduet ned i Pilestredet der det ikke var hvitt, bare regnsvart. Ifølge værmeldingene skulle det komme masse snø, men i Oslo var det én plussgrad, så det ble ikke hvitt. Men jeg leste etterpå at det hadde vært mye snø andre steder på Østlandet. Oh well…
Slik så det i alle fall ut i Slottsparken da jeg gikk til byen i dag.

The weather forecast said “lots of snow”, but when I woke up this morning I was kind of disappointed. However, it was to mild here in Oslo, but the temperatures are going down and more snow expected.
The image is from the Royal Palace Park when I walked to town today.

dscf6694-copy

Hvor i Oslo 222

Hvor befinner fotografen seg her? Where in Oslo is the photographer when he takes this image?gate-222

Spurvehauk i Oslo – Sparrow Hawk in Oslo

Da jeg våknet en morgen og gikk inn i stua, ble jag vàr noe på balkongen min. En rovfugl satt på rekkverket. Jeg hentet kameraet og listet meg så nær at jeg fikk dette bildet! Jeg har aldri sett den sitte på noen annen balkong enn på vår, det kan nesten virke som om den visste at jeg var fotointeressert og ville posere for meg!
Dette var en spurvehauk som går under navnet Slottsparkhauken. Den jakter i hele området rundt her, og da den en dag hadde tatt en due på fortauet utenfor soveromsvinduet mitt i Pilestredet, kunne folk spasere forbi den uten at den var redd.

When I woke up one morning some years ago, I discovered a bird of prey sitting onn my balcony rail! I fetched my camera and managed this shot of the beautiful bird. It is known around here, and has got a name, the Hawk of the Palace Garden. It is a Sparrow Hawk, I believe, but I have only seen it hunt down pigeons.
I have never seen it on any other balcony here, I almost felt that it was posing for me, being interested in both birds and photography 🙂

hauk

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

The Angry Bird – En sinna due

Dette er kanskje The Angry Bird i virkeligheten. I alle fall så den ikke spesielt glad ut denne duen jeg traff på i Slottsparken en sommerdag. Kanskje han eller hun var litt sur fordi jeg ikke hadde med mat.
I met this not-so-happy Pigeon in the Palace Gardens a summers day way back.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Min store tabbe – My biggest slip up

Jeg har alltid vært interessert i å ta bilder. Nå er jeg jo blitt en gammel mann, og når jeg ser tilbake, er det særlig et område jeg tabbet meg ut på.
Jeg kjøpte mitt første kamera da jeg var 11 år. Et Baby Brownie, som fremdeles står i en hylle hos meg. Jeg tok brukbare bilder med det, faktisk. Så fulgte jeg opp med en toøyet speilrefleks, Flexaret.
Men dessverre var jeg for ung til å forstå at ting er forgjengelige, at det du omga deg med til daglig, en dag kanskje ikke var der. Jeg tok med andre ord ikke de bildene jeg burde tatt den gang på femti- og sekstitallet. Men noen tok jeg, her er ett.
Dette er tatt fra mitt stuevindu i tredje etasje i Karlstadgata 14 på Grünerløkka.Nærmest ligger det vi kalte Freiatomta, ei inngjerdet løkka som Freia Sjokoladefabrikk  brukte til å lagre fat med innhold til produksjonen og materialer av ymse slag. I dag er denne lagerplassen borte, og utsikten fra vinduene er rett inn i en moderne boligblokk. Vi kan altså ikke lenger se Freiaparken med sitt flott parkanlegg og all den andre bebyggelsen.
Den store trebygningen bakerst til høyre er selvsagt borte for lenge siden. Den lå i Verksgata, der trikken til Rodeløkka gikk rett forbi. Plankegjerdet til venstre omgir Dælenenga idrettsplass, som heldigvis fremdeles eksisterer.
Dette fotografiet er i dag unikt!
Men hva tok jeg ikke bilder av? Hestene som fraktet øl og melk til lokalbutikkene var en del av dagliglivet, for å nevne noe. Vi så dem så ofte at vi ikke la merke til dem. Den lille butikken i Seilduksgata ved hjørnet av Københavnsgate, som vi passerte hver dag på vei til og fra Grünerløkka skole, har jeg ikke bilde av. Det må ha vært en byens aller minste forretninger. Jeg har lett i arkivet til Oslo by, men aldri funnet et bilde. Skal jeg nevnte alt jeg mangler bilder av, blir det en bok. Det er faktisk litt vondt å leve med.
Men det er en moral her. Fortell dine barn når de begynner å fotografere at de må ta mange bilder, bilder av det som er deres hverdag, skolen og skoleveien, trikken, trafikken i byen og gamle hus. Det er også så mye lettere og billigere enn det var før, etter at digitaltiden overfalt oss.

In English I just want you to tell your children to take pictures of everything that surrounds their life today. In a few years much of it may be gone! I did not know when I got my first camera as an eleven year old boy in Oslo.freiatomta

 

Objektivtest – Test of a lens

Test er sikkert å ta for hardt i. Blant mine autofokusobjektiver har jeg også skaffet meg ett som er manuelt. Med mine gamle øyne trives jeg absolutt best med autofokus. Det var bare det at Fuji ikke har laget akkurat det objektivet jeg vil ha!
Jeg ønsket meg nemlig en kort tele, etter i noen år å ha levd med Nikons legendariske 105mm. Det var et objektiv som Clint Eastwood brukte i filmen The Bridges of Madison County. Det var nok ikke en tilfeldighet at de lot han bruke akkurat den 105 millimeteren!
En av grunnene til at jeg gikk over til Fuji var at jeg ønsket mindre og lettere utstyr. Det gikk bra en stund, men så fikk produktene fra Fujifilm  så god mottakelse at også proffene kastet sine øyne på dem. Og plutselig begynte Fuji å produsere for et annet marked, og objektivene ble større og tyngre. Det ville ikke jeg være med på.
Dermed hadde ikke firmaet en liten og lett tele. Og jeg måtte jeg begynne å lete hos andre. Mitt utstyr rakk bare til 55mm, dvs 84mm som det ville vært på et eldre filmkamera.
Så kjøpte jeg et objektiv fra Voigtländer, som jeg kjente som en seriøs aktør i fotoverdenen. Jeg skaffet meg en 75mm f/2.5 Color-Heliar, fra E-bay. I begynnelsen syntes jeg det var vanskelig å stille skarpt, men etter en tid med øvelse begynner jeg nå å få taket på det!
Og dagens bilde er fra en slik øvelsesrunde i byen, der jeg fant denne reklamen for min favorittdrikk.pepsimax-l-copy

This technically is not a real test of a lens. It is more an example of a round in Oslo to learn more about a manual lens I have purchased, as opposed to my other lenses for my Fuji X-T1 camera. I have the wide 14mm (aka 21mm), the fantastic zoom that you can buy with the camera, the 18-55mm (aka 27-84mm), but I had no short tele lens. I see the world often with the view of a short tele. For many years, back in the film days, I had a Nikkormat with the legendary 105mm f/2.5 lens. Clint Eastwood played a National Geographic photographer in the film The Bridges of Madison County, and he used the 105mm on his Nikon!
I switched to Fuji a few years ago, since I wanted to go smaller and lighter. Smaller camera and smaller lenses. And for a while I was happy. But then the pros discovered the good quality of the Fuji gear, and that is when Fuji changed its policy.The weight and sizes was not not so important any more, and I could not find a good short tele for my use.
I waited for more than a year, but gave up and started to look elsewhere. That meant no autofocus, but back to manual focus!
With my old eyes that was not so good, but I found a lens, very small, very light, and not so expensive, so I had to try manual focusing once more. A Voigtländer 75mm f/25 Color-Heliar. I found it difficult in the beginning to get sharp pictures.Slowly I began to figure out things. The little button called Focus Assist, at my right thumb, gave me a much larger image, and suddenly I was on the track!
The picture here was taken last Saturday down town Oslo. The big ad for my favourite soft drink caught my eye. And the picture was taken with the manual Voigtländer lens, how about that!
(PS. A 75mm equals 112.5mm)

 

 

Dagens siste solstråler

Oslo today. The sun is getting lower and lower every day now. You have to try and catch it before it goes down. Probably writing in his IPhone.

Oslo og Stortorget i ettermiddag, En mann utnytter dagens siste solstråler.

mann

%d bloggers like this: