Min store tabbe – My biggest slip up

Jeg har alltid vært interessert i å ta bilder. Nå er jeg jo blitt en gammel mann, og når jeg ser tilbake, er det særlig et område jeg tabbet meg ut på.
Jeg kjøpte mitt første kamera da jeg var 11 år. Et Baby Brownie, som fremdeles står i en hylle hos meg. Jeg tok brukbare bilder med det, faktisk. Så fulgte jeg opp med en toøyet speilrefleks, Flexaret.
Men dessverre var jeg for ung til å forstå at ting er forgjengelige, at det du omga deg med til daglig, en dag kanskje ikke var der. Jeg tok med andre ord ikke de bildene jeg burde tatt den gang på femti- og sekstitallet. Men noen tok jeg, her er ett.
Dette er tatt fra mitt stuevindu i tredje etasje i Karlstadgata 14 på Grünerløkka.Nærmest ligger det vi kalte Freiatomta, ei inngjerdet løkka som Freia Sjokoladefabrikk  brukte til å lagre fat med innhold til produksjonen og materialer av ymse slag. I dag er denne lagerplassen borte, og utsikten fra vinduene er rett inn i en moderne boligblokk. Vi kan altså ikke lenger se Freiaparken med sitt flott parkanlegg og all den andre bebyggelsen.
Den store trebygningen bakerst til høyre er selvsagt borte for lenge siden. Den lå i Verksgata, der trikken til Rodeløkka gikk rett forbi. Plankegjerdet til venstre omgir Dælenenga idrettsplass, som heldigvis fremdeles eksisterer.
Dette fotografiet er i dag unikt!
Men hva tok jeg ikke bilder av? Hestene som fraktet øl og melk til lokalbutikkene var en del av dagliglivet, for å nevne noe. Vi så dem så ofte at vi ikke la merke til dem. Den lille butikken i Seilduksgata ved hjørnet av Københavnsgate, som vi passerte hver dag på vei til og fra Grünerløkka skole, har jeg ikke bilde av. Det må ha vært en byens aller minste forretninger. Jeg har lett i arkivet til Oslo by, men aldri funnet et bilde. Skal jeg nevnte alt jeg mangler bilder av, blir det en bok. Det er faktisk litt vondt å leve med.
Men det er en moral her. Fortell dine barn når de begynner å fotografere at de må ta mange bilder, bilder av det som er deres hverdag, skolen og skoleveien, trikken, trafikken i byen og gamle hus. Det er også så mye lettere og billigere enn det var før, etter at digitaltiden overfalt oss.

In English I just want you to tell your children to take pictures of everything that surrounds their life today. In a few years much of it may be gone! I did not know when I got my first camera as an eleven year old boy in Oslo.freiatomta

 

Advertisements

7 Comments on “Min store tabbe – My biggest slip up

  1. Interesting, Raymond. I also remember the small shops and horses in Oslo in the fifties. And I didn’t even have a camera. Liv

  2. Could you smell the Friea chocolate or was it just a storage place? I try not to think about all the photos I could have taken, just as I try not to cringe when I look at the terrible, fuzzy pictures I took as a student in Edinburgh when I only had a small cheap camera. There, too, horse-drawn carts (beer, milk) were “normal” so I only took one photo. I try to get my children and now grandchildren to write about their experiences too, for we often forget how we felt about something at the time. I kept a diary when I worked on a cattle ranch one summer, but only described what happened, not what I was feeling. That was 50 years ago! What a shame I didn’t write more (and did not have a camera).

    • Yes, I grew up with that sweet smell (that is why I am so sweet), but it was mostly cocoa.
      Yes, it is a shame you did not (does not?) write more. You are so good at that…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: