Oppvekst Grünerløkka – tilfluktsrommet

Dette blir litt vanskelig. Jeg har i lang tid håpet på at en venn av som er en dyktig tegner skulle lage en tegning av dette rommet slik det kan ha sett ut en natt under krigen, med mange mennesker samlet i dette lille kjellerrommet. Det har dessverre ikke blitt noe av. Derfor må jeg vise et fotografi i stedet, med et rom fyllt av varmtvannsberedere og skrot.
I oppgangen min bodde det i alt 15 familier, flere av dem bestående av bare én person.
Når flyalarmen gikk, måtte alle ned i tilfluktsrommet. Jeg husker at jeg ble plassert på en kjøkkentaburett og kledd på. Så tok jeg med min bamse, min viktigste eiendel. Ute på gangen var de andre i oppgangen på vandring nedover trappene, stille og rolig, knapt nok våkne etter søvnen.
I tilfluktsrommet, som egentlig var felles bryggerhus, var det satt opp store stokker for å støtte opp taket best mulig i tilfelle bombetreff. De to vinduene, som vi kan se på veggen i bakgrunnen, var forseglet. Det var plassert benker rundt omkring langs veggene, og noen satt på bryggepanna. Vi kunne hørene flyene over hustakene. Måtte vi et nødvendig ærend, måtte vi opp kjellertrappa og over gårdsplassen til utedoene.
Heldigvis ble huset vi bodde i aldri truffet, men bomber falt flere steder i byen ellers.

Bombs over Oslo. When the sirens sounded for bomb alarm, we had to get dressed and get as quickly as possible down to the cellar, where they had rigged up solid wooden poles to support the ceiling in case we were hit. I can still remember the sound of the alarm, and that my mother dressed me before I fetched my favorite pet, a teddy bear. Out on the stairs we met all the other people living on the four floors, rather quiet, still sleep in the eyes, all walking downstairs. In the small room in the image we all stayed tight together until the “danger over” alarm sounded all over the city.
I have been hoping that a good friend, who is an illustrator, could have made a drawing of this situation. But since that has not happened, I only have this recent picture. Please try and exclude all the rubbish and imagine how it would look  with more than thirty people sitting around by the walls, woolen blankets over their shoulders. Hoping that the bombs would not be dropped upon us.

4 Comments on “Oppvekst Grünerløkka – tilfluktsrommet

  1. God beskrivelse Raymond – får meg til å tenke på hvordan dagens barn kan bli utsatt for situasjoner som kan sette seg i kroppen og utvikle seg…. Da er det ganske spesielt å høre om hva barna ble utsatt for i årene 1940-1945! Det var jo omtrent samtlige……

  2. You “painted” a wonderful word picture of your experience. You have given us a better feel for what it was like than a painting could do, I think. Thank you for sharing.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: