Photograps
Photos by Raymond Wardenær
New chip on the block.
Jeg spiser svært lite potetgull for tida. Men ICA på Ullevål fristet med eget stativ der hvor folk går og jeg tok med en pose. Potetgull nå får tida er så mye rart at det er vanskelig å finne fram til den gamle, gode smaken. Særlig er jeg ikke begeistret for paprika i potetgull. Og hva er vitsen med rifler? Men i alle fall, jeg tok med en pose Burts hand fried potato chips mature cheddar. Den var veldig god! Dette skriver de bak på posen:
“A big hello from all the fryers at Burts! In 1997 all we could find were tasteless, junk filled crisps. We knew we could do better. After a lot of searching we found an old fryer (a machine not a person) and put it in a tiny factory down here in deepest Devon. We the started to work out how to make fantastic chips using only the finest and freshest natural ingredients.
It took us ages to cook the perfect chip with quite a few burnt ones (and fingers) along the way. Eventually we worked out a simple and delicious recipe. Our chips are crunchy natural and full of flavour – just as they should be. The most naturally delicious chips you have ever tasted.”
Store ord, men de var faktisk gode.
Photograps 
Er “babe in the woods” når det gjelder pottittgull. Mine første lagde jeg selv i 1960 på kjøkkenet til min senere svigermor. 🙂
Vitsen med riflet chips er opplagt: mer overflate å steke / krydre! Mine dager som hyppig chipskonsument er for lengst over, men jeg husker fortsatt med glede mine første semestre på UiO, da en iskald Coca Cola og en pose Maaruds chips var et kostelig mellommåltid jeg bevilget meg etter noen times lesing. Knask-knask slurp-slurp. Deilig. Det fantes først bare Maaruds chips og bare én smak – den som nå heter original. I Oregon er det en produsent som lager kvalitetschips under varemerket Kettle, som selvsagt er mitt favorittmerke. Hilsen din venn Kettle Lettleland.